HVA ER SELEKTIV MUTISME?

Selektiv mutisme er en tilstand hvor barn og voksne konsekvent ikke snakker i visse sammenhenger. Lidelsen kan forstås som en stor grad av sosial angst eller en talefobi.

Det er viktig å bemerke seg at tausheten ikke er viljestyrt. Personen ønsker å snakke, men får det ikke til, og forstår heller ikke hvorfor hun/han ikke får det til.

Den typiske situasjonen er at barn med selektiv mutisme ofte kan prate hjemme og med de nærmeste hvor de føler seg trygge og avslappet, men være helt tause i barnehagen eller på skolen.

Ca. 1 av 100 barn har selektiv mutisme. Det vil si at dette er en lidelse med lik forekomst som autisme, likevel er det et fraværende hjelpetilbud både i pedagogisk-psykologisk tjeneste og i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse. I tillegg til dette blir mennesker med selektiv mutisme ofte misforstått av de i barnehage, skole og samfunnet generelt.

I denne videoen deler jeg litt om selektiv mutisme og min personlige historie.

Noen blir stumme også med kroppen og har veldig lite kroppsspråk, øyekontakt og mimikk. Enkelte barn kan ha et eller flere barn de prater med når de er alene, men miste språket sitt helt når de snakker med lærere, barnehagepersonell eller andre. Det er viktig å understreke at barna ikke gjør dette for å skape konflikt. Dette er barn som ønsker å prate, men det låser seg og de får det ikke til uavhengig av hvor mye de egentlig vil.

Selektiv mutisme kan ha alvorlige ringvirkninger for barn og unge hvis de ikke får den hjelpen de behøver. Det er akkurat derfor det er så viktig å få kunnskapen og forståelsen ut til skoler, barnehager, hjelpeapparatet og til berørte familier.